Forslag til ny opplæringslov er lagt fram av regjeringen
24. mars ble forslag til ny opplæringslov lagt fram av Kunnskapsdepartementet. I forslaget styrkes de individuelle rettighetene til den enkelte elev og unge voksne.
- Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører
- Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger elevene vil fram til det året de fyller 19
- Rett til å ta et nytt fagbrev i tillegg til det man har fra før
- Lovfestet rett til rådgivning gjennom fylkeskommunen
- Utvide oppfølgingstjenestens rolle til å dekke ungdom fram til 24 år
Hva bekymrer Opplæringskontorene med den nye loven?
I lovforslaget blir opplæringskontorenes rolle omdefinert, og pengestrømmen snus fra at lærlingetilskuddet blir fordelt gjennom opplæringskontorene til lærebedriftene – til nå å gå i sin helhet til lærebedriftene.
Dette innebærer at opplæringskontorene må i framtiden fakturere lærebedriftene for sine tjenester. Ergo vil fokus for opplæringskontorene bli vridd over på de tjenester som gir rom for det som kalles fakturerbar tid.
I dagens ordning så arbeider opplæringskontorene som et bindeledd mellom bedrifter, fylke, ungdomsskoler og videregående skoler. Hvor mye av rekrutteringsarbeidet vil da kunne faktureres til lærebedriftene?
Fjerning av opplæringskontorene fra lærekontrakten kan føre til en større markedsretting og kommersialisering av tilbudet. Opplæringskontoret Nord tror dette vil ramme distriktene hardest, og naturligvis vil oppfølgingen av de svakeste lærlingene bli vesentlig dårligere. Dette fordi at opplæringskontorene vil måtte bli mer rendyrket som rene «konsulentselskap» uten mandat eller ressurser til å utføre fagutvikling, rekrutteringsarbeid og individuell oppfølging som i dag. I årenes løp ser vi at nærmere 90% av dagens lærebedrifter i Troms og Finnmark har valgt å være medlem i et opplæringskontor. 1 av 10 godkjente lærebedrifter står som frittstående lærebedrifter. Videre ser vi at Troms og Finnmark har hatt rekordhøy formidling fra videregående skole til læreplass! Dette henger naturligvis sammen! Den nye opplæringsloven ser ut til å bygge på ordningen som per i dag kun har rundt 10% oppslutning fra dagens lærebedrifter – og det synes Opplæringskontoret Nord er å ta en gigantisk risiko for ungdommene som skal bli fagarbeidere i framtiden!
Mulige konsekvenser av det nye lovforslaget
Opplæringskontoret Nord tror at rekrutteringen til yrkesfag vil bli redusert ved dette lovforslaget. Det betyr i klartekst at vi får færre lærlinger og mest sannsynlig større frafall blant de som starter i lære. På sikt vil dette da bety at det blir færre utdannede fagarbeidere, hvor vi allerede i dag ser at mangelen er betydelig i enkelte yrkesfag. Vi tror at både faglig og sosial oppfølging av lærlinger og bedrifter vil bli svekket og at man vil måtte øke aktiviteten i fylket – altså oppbemanne byråkratiet i fylket for å følge opp både lærebedriftene og lærlingene mer aktivt. Det første som vil merkes vil nok være rekrutteringsarbeidet rettet mot ungdom på ungdomsskole og videregående skole – og naturligvis vil mest sannsynlig også rekruttering av nye lærebedrifter bli redusert. Vi tror også at arbeidet med å rekruttere minoritetsspråklige (flyktninger og arbeids-innvandrere), mennesker med redusert arbeidsevne (lærekandidater) og øvrig voksne til fagbrevsløp vil bli betydelig redusert.
Opplæringskontoret Nord følger naturligvis denne prosessen nøye, og vil sørge for å holde våre medlemsbedrifter oppdatert.
PRESSEMELDING 2. MAI 2023 - STORTINGET
Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår
fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt selv om de
skal reguleres som et samarbeidsorgan.
I forslaget til ny opplæringslov slåsdet fast at opplæringskontorene ikke lenger skal være regulert i loven som en lærebedrift, men som et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Dette er for å rydde opp i ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor for de lovpålagte oppgavene som skal sikre lærlingene formidling til læreplass og opplæring i lærebedrift.
Forslaget har skapt debatt i media og flere har kommet med innspill om at det bør komme klart fram at opplæringskontorene kan være en del av lærekontrakten. Derfor feier nå AP/Sp tvilen av banen med å slå fast at dette vil bli en del av loven. – Det er bred enighet om at loven må ryddes opp i. Både NHO og LO har ønsket seg en opprydning i loven rundt opplæringskontorene. Blant annet fordi dagens modell kan medføre fare for at ikke lærlingtilskuddet i tilstrekkelig grad kommer de som har læretid i bedrift til gode, og fordi dagens plikter og regler for lærebedrifter ikke passer opplæringskontorene, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen.
– Vi er opptatt av at fokuset framover skal handle om hvordan vi kan styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge og hvordan opplæringskontorene kan bidra på en god måte til dette. – Opplæringskontora er vesentlige i formidling av lærlinger, og nå blir det mulig med et bredt flertall for å beholde lovfestinga av opplæringskontor. I tillegg vil dagens finansieringsordning videreføres med at tilskuddet kan gå direkte til Opplæringskontorene
